Vi, det vil si meg, Anita, Lise, Catinkha og Jeanette. Oss fem bor hos en Namibisk vertsfamilie. Kona i huset er sjefen, hun maser rundt på dattera, sønnen og svigerbroren, for at vi skal ha det bra. Og bra har vi det og. Her har vi varmt vann i dusjen, normal do, vifte på rommet og brei seng. Så ingenting å klage på.
Nå begynner vi å bli vant til å bli snakket til og tilslengt kommentarer, når vi går ute på gata. Første turen våres til Spar butikken, var litt skummel. En svær guttegjeng gikk rett bak oss hele veien, og så meget skummele ut og slengte noen kommentarer. Men det gikk veldig fint, nordmenn går fort, og kanskje spesielt meg, så jeg dro tempoet opp, slik at vi gikk i fra dem. Godt jeg kan gå raskt!
Før vi skulle begynne i praksis, var vi på en rund tur rundt i en del barnhager. De fleste lå i slum områder. Det var strekt å se det at mennesker bor i skur, og at det er hjemmet dem sitt. Det var spennende å se de ulike barnehagene, og mange av dem var i dårlig stand. Ofte bare et rom og kanskje rundt 30 barn og en voksen der. Og gjerne ingen leker. Men noe av det som rørte meg mest, var en av barnehagene som hadde fokus på sang og dans. Det å se livsglede og sang blant barn, gjør at tårene bare trillet. Jeg måtte bite tennene sammen for å ikke begynne å hulke. Tror jeg er litt lik min mamma der ja.
Første dag i praksis er og unnagjort nå. Jeg er i en barnehage som heter People Choice. Der er det 24 barn og to voksne + meg da. Det var uvandt å være i en barnehage som har undervisning og sang i strekk i to timer, og frilek uten leker. Håper jeg kan få lov til å bidra med noe her, slik at barna kan få oppleve å lære ting mer gjennom lek.
Planene våre for helgene er å reise en del rundt i landet, men denne første helgen vil vi bruke til å slappe litt av, kanskje besøke en krokodillefarm, og nyte Otjiwarongo.
See you later alligator.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar